hits

Stavrum p brtur - igjen

Det er vanskelig se hva Miljpartiet De Grnne kan ha gjort for nok en gang fortjene Gunnar Stavrums vrede. Jeg tror faktisk ikke det finnes maken til aktiv svertekampanje mot ett enkeltparti fra noe annet medie i Norge.

Men det er flott, det, Stavrum. Da gir du oss bare enda mer motivasjon.

Foto: Geir Olsen/NTB Scanpix

Denne gang er Stavrum ute og gulper opp snakkepunktene til Hyre-Solberg og FrP-Jensen

Det advares om at vr konomiske politikk ikke gr opp - at vi vil ofre velferdsstaten vr for realisere livsfjerne drmmerier. Det er det selvflgelig ingen som nsker.

De Grnne har bde et alternativt statsbudsjett som gr opp (det finner du her, Stavrum), men ogs en meget tydelig plan for hvordan vi kan omstille de rundt 180 000 menneskene som i dag jobber enten direkte eller indirekte med oljen. Den er blant annet gjengitt av NRK og i FilterNyheter. Planene vre er med andre ord ikke lenger unna enn et Google-sk.

Stavrum lister opp tre hovedgrunner til at De Grnne konomi ikke gr opp:

  1. "Miljpartiet De Grnne viser til at vi kan tre p oljefondet. (..) Tar vi av Oljefondet, s har vi ikke dekning for fremtidens aldespensjonister."
  2. "Nr De Grnne vil avvikle oljevirksomheten p 15 r, s avvikler de en nring som i normale r gir staten rundt 300 milliarder kroner i netto kontantstrm."
  3. "Kutt i arbeidstiden til 30 timer per uke rammer det mest verdifulle vi har - nemlig humankapitalen(..). Det gir lavere kjpekraft, mer arbeidsledighet og mindre skatteinntekter - alts en enda raskere nedtapping av Oljefondet."

Henger du med? Her er vre svar:

  1. Miljpartiet De Grnne har aldri sagt at vi kan tre p oljefondet. Det vi sier, er at vi kan bruke avkastningen fra fondet. En vesensforskjell, og en grov feilsitering av Stavrum. De Grnne vil til og med bruke mindre penger av avkastningen enn dagens regjering. Hvis Stavrum mener De Grnnes oljepengebruk er uansvarlig, m vi jo anta at han ogs mener regjeringens bruk er helt hinsides. Det har jeg blant annet snakket om her.
  2. Oljevirksomheten. Den har gitt oss en feit kontantstrm. Dette er en total avsporing, fordi alle nringer i Norge gir oss penger til statsbudsjettet - gjennom skatter og avgifter. Med andre ord vil ogs nringene vi skal leve av i fremtiden gi oss penger i statskassen, noe jeg har skrevet om her. De Grnnes alternative statsbudsjett kutter ikke i velferdsordninger, men vi kan vurdere ke miljavgiftene om det trengs.
  3. Til slutt er Stavrum bekymret for vrt ml om reduserer arbeidstiden. For det frste m vi nevne at det har vrt en kampsak for arbeidere i tir redusere arbeidstiden. I tillegg svarer et flertall av oss at de heller vil ha mer fritid enn kt lnn. Men greit nok - selv om vi setter folkevilja til side, gir det fortsatt mening redusere arbeidstiden. Det behver ikke vre rett til 30 timer per uke. De som nsker flere feriedager ila ret, kan ta ut 1-2 flere feriedager per r. Jo mer jobben din effektiviseres, jo mer tid kan du f. I stedet for en maksimal konomisk vekst, kan vi leve med lav og stabil BNP-vekst som hjelper oss kutte utslipp langt lettere. Folk vil jobbe mindre, og verden vil f mindre utslipp. Vinn-vinn. Det har jeg skrevet om i Dagens Nringsliv.

Stavrum synes det er "fascinerende at Miljpartiet De Grnne slipper s billig unna sin konomiske politikk i valgkampen" (sic). Det er en dry overdrivelse at De Grnne slipper billig unna i mediene - nest etter FrP m det vre vi som fr mest tyn. 

I det hele er det ganske fascinerende hvor liten innsikt i De Grnnes politikk som skal til for mene noe p lederplass i Nettavisen. 

Selve rsaken til vrt nske om utfase oljenringen p en kontrollert mte, er at den bidrar til koke kloden vr. Fremover representerer oljenringen ogs en enorm konomisk usikkerhet.

Stavrum viser gjerne til IEA for analyser om det globale energimarkedet. Dessverre har IEAs analyser gang p gang sltt feil. De klarer ikke ta innover seg den eksponentielle veksten i sol og vind. IEAs fastgrodde og gjentatt bevist feilaktige prognoser blir alltid vist til av de som tror olje er fremtiden. Et stort flertall av finansielle analyser, som Goldman Sachs, Wood Mackenzie JPMorgan Bloomberg,  Financial Times, The Economist, i tillegg til norske DNV-GL sier derimot at oljeettersprselen snart vil falle.

Hvis Stavrum virkelig hadde villet sette seg inn i vre budsjetter, hadde han allerede gjort det (igjen: alternativt statsbudsjett finner du her, Stavrum).

Jeg skal ikke spekulere i Stavrums motivasjoner for disse stadige angrepene. Men han fortjener en stor takk.

Det har nemlig aldri vrt lettere og viktigere snakke om politikken vr.

14 kommentarer

Per Espen Stoknes m stadig ut i pressen for tilbakevise og s tvil om analyser av MDG politikken som stadig oftere viser seg vre riktige.

Dette du prestere Stoknes, er drlig forsk p fake news.

Et parti som m ty til direkte lgn og sverting er ikke et parti vi velgere er tjent med, tvert imot.

S med reduksjon av arbeidstid, og medflgende reduksjon av mnedslnn (da de fleste betales per time) og kte skatter og avgifter, hvordan er det meningen for oss avskum (arbeidere) betale slike luksusartikler som mat og husln? En ting er sikkert, jeg har ikke rd til kutte mnedslnna med 20%.

ge Fred Gram.

ge Fred Gram.

MDG et parti som drmmer og ting som er urealistisk.Oljen kan brukes og renses.Det er biler som gr p diesel ,men renser miljet.

Rullegardina gr dessverre ned for enkelte nr det snakkes om MDG. Derfor kommer beskyldninger om at MDG sprer fake news og lgner, selvsagt uten at det dokumenteres, og det svartmales med bred pensel.

Det er ikke vanskelig forst hvorfor Stavrum har kjrt en langvarig og kraftig svertekampanje av MDG i Nettavisen. Stavrum er nemlig en Venstre-mann, og det er ingen tvil om at Venstre lekker velgere til MDG. Venstre var nemlig et klart alternativ for mennesker som er opptatt av miljet, men har valgt vre garantist for Frp i regjering, og dermed en fortsatt neglisjering av dette viktige omrdet for Norges og jordens fremtid. Dermed er Venstre p vei ned under sperregrensa, mens MDG er p vei opp og forbi. Det er klart dette smerter for Venstre-mannen Stavrum. Oppfordringen blir derfor at alle miljbevisste Venstre-velgere tar en titt i speilet, og avgjr om de vil fortsette vre garantister for Frp i regjering, og en fortsatt neglisjering av miljpolitikken, eller om de vil fortsette sin kamp for et bedre milj ved sttte MDG.

Global oppvarming stoppet opp i 1998. At det foregr en klimaendring er selvsagt ikke feil, endringer har skjedd i hele jordens eksistens. Ingen av klimamodellene flger faktiske mlte verdier. Nordpolen skulle da ha vrt isfri i 2011 ... Vi burde heller fokusere p forurensningstiltak. Det ville alle vre enige om. MDG blir for ekstreme med sine dommedagsprofetier. De stiller seg i samme bt som AKP m-l p 70-tallet.

Hjertens enig med deg. Stavrum er p side p de som plundret moderjorda koste hva koste det vil. Den fundamentalistisk markedets tankegang i rekke er ikke noe godt for kloden i lange perspektiver. Og det egoistisk. Snakk om kappe grenen ens sitte p ved. Jorda plattform for vr liv og framtida kan ikke etterlates til disse visjonsls gjenger, som tenker bare penger. Penger kan ikke skapt er nytt planet, hvis vi delegge den vi har allerede har.

Hva Brs-haier har bidratt til klima forbedring? Ingenting.

Det er bare meldinger om aksjekursene. Naturkatastrofene ble feiet under teppe. Klima endring ble pstemplet p som syklisk fenomen. Om alt komme seg til rette etter hvert.Selvbedrag kalles jeg.

Den folkevilja du refererer til i pkt. 3, er det den samme folkevilja Eivind Trdal gjemmer seg bak nr han og de andre bystyremedlemmene fra MDG stjeler parkeringsplasser fra befolkningen i Oslo? Den folkevilja skulle jeg gjerne hatt en prat med, for den kommer med en del usannheter nemlig.

I pkt. 2 snakker du om nringene vi skal leve av i fremtida. Men nr oljen er faset ut, kan du fortelle meg konkret hva det er du mener vi skal drive med? Jeg leste innlegget ditt p FB som du linker til, men der lister du jo bare opp nringer generelt, uten nevne spesifikt hvilke nringer som har et s enormt uutnyttet potensiale som 150 - 200 milliarder m sies vre. Hvilke strategiske konkurransefortrinn er det du mener vi skal utnytte for generere denne typen kontantstrm? Jeg vil gjerne vite det, for det jo en god del penger det er snakk om.

Jeg synes utfordringen fremstr som klar, men din oppfatning av hvordan det skal lses virker vag og ullen. Du har en id om grnne nringer men jeg er enkel og trenger en eksemplifisering. Kan du utdype slik at en lekmann bedre kan forst hvor du vil hente inntekter av en slik strrelse fra? Det er jo forvrig besynderlig at vi ikke unytter et slikt potensiale allerede i dag. Dersom du sitter der og vet hvordan fellesskapet kunne kt sine inntekter tilsvarende oljeinntektene og ikke sier det til noen er du faktisk ganske kulten vil jeg pst. Hvis du ikke har konkrete forslag til produkter og tjenester som vil gjre suksess p en skala som kan erstatte oljenringa, s tolker jeg det dithen at du vil slutte med vr mest lnnsomme nring, og bare satse p at det gr seg til. Kanskje jeg misforstr et eller annet, men jeg synes det virker ganske lite gjennomtenkt i s fall.

M rlig innrmme at det MDG sier og str for gir frysninger p ryggen. Men de ungdommene som i dag sier seg enig i denne politikken kan gjerne stoppe opp og se seg tilbake nr de blir pensjonister. Tror ikke det blir stritt f hverdagen til g rundt eller pensjonskonomien i balanse. Kanskje noen barnebarn man ville gitt noen gaver til og tatt med p tur. Vel, kanskje det gr bra det hvis man er flink spare gjennom livet. Men skal man satse kun p pensjonen s blir det ikke stritt. Oljekranene er p det tidspunkt (etter MDG sitt nske) blitt stengt for mange tir siden og oljefondet er historie. Nye innskudd ble stoppet parallelt med at oljevirksomheten ble lagt ned. Den miljsatsingen de fleste kan si seg enig i greier de store etablerte partiene uten problemer uten mtte lene seg p MDG sin fantasi og ikke minst urealistiske politikk.

Med slik primitiv hersketeknikk vil du tape debatten hver eneste gang. Personlig mener jeg Stavrum tok en overlegen seier da han la dette ut p Nettavisen.

---------------------------------------------------------

"Det er vanskelig se hva Miljpartiet De Grnne kan ha gjort for nok en gang fortjene Gunnar Stavrums vrede

Men det er flott, det, Stavrum. Da gir du oss bare enda mer motivasjon.

Denne gang er Stavrum ute og gulper opp snakkepunktene til Hyre-Solberg og FrP-Jensen.

De Grnne har bde et alternativt statsbudsjett som gr opp (det finner du her, Stavrum)

Henger du med? Her er vre svar:

Jeg skal ikke spekulere i Stavrums motivasjoner for disse stadige angrepene. Men han fortjener en stor takk."

-------------------------------------------------------

De Grnne er heldige som har Per Espen Stoknes, som med sin doktorgrad i konomi igjen og igjen kan svare p kritikken fra oljelobbyister og klimaskeptikere. Med hans hjelp kan vi bryte gjennom den gr muren av oljeblindhet i Norge.

Ser at MDG-Hansson i dag uttaler at orkanen ved Karibia er den reelle kostnaden av vr skitne olje.

http://www.tv2.no/nyheter/9345555/

Da vil be om at den godeste MDG-Hansson gir seg litt tid og sker informasjon om orkanen p niv 5 kalt Labor Day-orkanen som tok en tur innom Florida i 1935. Det var vel oljen sin skyld det ogs?

Skremmende se alle miljfanatikerne s vil tvinge oss andre i fattigdom for ruse seg p godflelse. Kristin Nss les Vincent sitt inlegg s ser du denne miljkonomen som du hyller bli satt p plass.

Lurer litt p om MPG har ftt med seg at penger ikke vokser p trr.

Thomas Torstensen

Thomas Torstensen

Kommentarfeltet her tilsier at det var f som tok seg bryet med lese MDG`s alternativ budsjett, ei heller tatt seg tid til lese siste tids klimarapporter. Man er tross alt ikke mange tastetrykkene unna verken Cicero eller NASA som prver forgjeves banke alvoret inn i skallene vre.

Stoknes forklarer oss her hvilke grep man kan gjre for n klimamlene og unng en fortsatt global oppvarming uten at vi m slutte bruke elektrisitet, og samtidig opprettholde en sunn konomi som tilsier fullgod velferdsstat. En politikk som kommer til f kt oppmerksomhet proporsjonalt med at ndvendigheten for nytenkning i energiproduksjonen og konomien blir klar for alle.

Skriv en ny kommentar